Ekteskap, samboerskap og avtaler
Ektefeller har felleseie som hovedregel, men det er stor frihet til å avtale noe annet i ektepakt. Særeie, skjevdelingsforbehold og avtaler om bolig og fritidseiendom er de vanligste temaene. En ektepakt må oppfylle formkrav for å være gyldig, og bør tinglyses i Ektepaktregisteret for å ha vern mot kreditorer.
Samboere har ingen tilsvarende lovregulering av økonomien. Uten avtale bygger delingen på eierforholdene, og dokumentasjon på hvem som har betalt hva, blir avgjørende. En samboeravtale som regulerer eierbrøk, felles utgifter, gjeld og hva som skjer ved brudd eller dødsfall, er derfor et rimelig tiltak som forebygger tunge konflikter.
Skilsmisse og økonomisk oppgjør
Ved samlivsbrudd skal formuen deles etter reglene i ekteskapsloven. Utgangspunktet er likedeling av netto felleseie, men skjevdeling av verdier hver av partene brakte inn i ekteskapet eller senere har mottatt som arv eller gave, endrer bildet i mange saker. Gjeldsavleggelse, verdsettelsestidspunkt og rett til å overta bolig er ofte de springende punktene.
Vi bistår med å skaffe oversikt over eiendeler og gjeld, med å beregne oppgjøret og med å forhandle fram en avtale. Blir partene ikke enige, kan skifteoppgjøret behandles av tingretten. Vi vurderer også spørsmål om underholdsbidrag mellom ektefeller og hvordan pensjonsrettigheter påvirker oppgjøret.
Arv, testament og planlegging
Arveloven av 2019 gir livsarvinger pliktdelsarv på to tredeler av arvelaters formue, med en øvre grense på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Ektefellen har rett til minstearv, og samboere med felles barn har en begrenset arverett. Innenfor disse rammene kan arvelater bestemme mye selv ved testament.
Vi utarbeider testament, gjensidig testament og avtaler om forskudd på arv, og gir råd om uskifte og om hvordan gaver til enkelte barn påvirker det senere skiftet. Vi bistår også med framtidsfullmakt, slik at du selv bestemmer hvem som skal ivareta økonomi og personlige interesser dersom du blir ute av stand til det. Et formriktig dokument er avgjørende: et testament uten gyldige vitner har ingen virkning.
Uskifte, gaver og skjevdeling i praksis
Spørsmål om arv oppstår sjelden isolert. En gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte, må vurdere hva slags disposisjoner hun kan gjøre, hvordan salg av bolig påvirker arven, og hva som skjer dersom hun inngår nytt ekteskap. Har enkelte barn fått hjelp underveis, blir spørsmålet om det var en gave eller et forskudd på arv, og om det skal avregnes. Vi anbefaler at slike overføringer dokumenteres når de skjer, mens partene husker forutsetningene.
Skjevdeling er det andre store temaet. Verdier du brakte inn i ekteskapet, eller senere har mottatt som arv eller gave, kan holdes utenfor delingen dersom de kan følges. Har midlene gått inn i felles bolig eller blitt brukt til nedbetaling av felles gjeld, blir sporingen krevende, og bevisbyrden ligger hos den som krever skjevdeling. Vi hjelper med å rekonstruere pengestrømmene og vurdere hvor sterkt kravet står før det fremmes.
Pensjon og forsikring er en post som ofte blir undervurdert i oppgjøret. Rett til uttak fra tjenestepensjon, individuelle pensjonsavtaler og livsforsikringer kan ha stor verdi, men behandles ulikt i delingen. Det samme gjelder næringsvirksomhet og aksjer i eget selskap, der verdsettelsen sjelden er opplagt. Vi kartlegger disse postene sammen med deg, henter inn de opplysningene som trengs fra selskaper og arbeidsgiver, og gir råd om hvordan de bør håndteres i et samlet oppgjør.