Privat eller offentlig skifte
Ved privat skifte overtar en eller flere arvinger ansvaret for avdødes gjeld og gjennomfører oppgjøret selv. Det er den raskeste og rimeligste løsningen, forutsatt at arvingene er enige og at boets økonomi er oversiktlig. Erklæring om privat skifte må sendes tingretten innen 60 dager fra dødsfallet, og retten utsteder skifteattest som gir arvingene rådighet over boet.
Er arvingene uenige, er gjeldsbildet uklart, eller vil ingen overta ansvaret for gjelden, kan boet skiftes offentlig. Tingretten oppnevner da en bostyrer som har ansvar for å registrere eiendeler, avklare krav og fordele netto arv. Offentlig skifte gir trygghet og nøytralitet, men koster mer og tar lengre tid. Vi vurderer hvilken løsning som er riktig i den enkelte saken.
Bistand underveis i boet
Som fullmektig for arvingene tar vi oss av det praktiske: oversikt over bankkonti, verdipapirer, forsikringer og gjeld, kontakt med kreditorer, salg eller overføring av bolig, oppgjør av skatt og utarbeidelse av skifteoppstilling. Arvingene får ett kontaktpunkt, og fordelingen blir dokumentert slik at ingen sitter igjen med spørsmål i ettertid.
Vi bistår også der eiendom skal overtas av en av arvingene. Verdsettelse, dokumentavgift, finansiering og avregning mot øvrig arv må håndteres samtidig, og en ryddig avtale forebygger konflikter mellom søsken. Anne Berdal Fløttum bistår med eiendomssiden av oppgjørene, og vi har erfaring fra bobehandling i både konkursbo og dødsbo.
Tvister mellom arvinger
De vanligste konfliktene gjelder tolkning av testament, gyldighet av testament, om gaver gitt i live skal avregnes som forskudd på arv, og verdsettelse av eiendom som en arving vil overta. I saker med gårdsbruk kommer odel og åsetesrett i tillegg.
Vi representerer arvinger i forhandlinger og for domstolene, men vurderer alltid først om saken kan løses med en avtale. Arvetvister har en tendens til å koste mer enn de verdiene partene strides om, og de belaster familien lenge etter at dommen er falt. Der en løsning er mulig, sier vi tydelig fra.
Bolig, verdier og fordeling
Boligen er som regel den største posten i boet, og valget mellom salg i markedet og overtakelse av en arving styrer resten av oppgjøret. Ved overtakelse må verdien fastsettes, og arvingene bør være enige om grunnlaget, gjerne to uavhengige takster eller et meglerestimat. Skal en arving overta, må avregningen mot øvrig arv, dokumentavgift og finansiering håndteres samtidig, og vi setter opp beregningen slik at alle ser hva fordelingen innebærer for hver av dem.
Boet inneholder ofte også poster som blir glemt: uinnløste fordringer, aksjer på VPS-konto, forsikringsutbetalinger, tilgodehavende skatt, private lån mellom familiemedlemmer og medlemskap eller andeler med økonomisk verdi. Vi gjennomgår bankforbindelser, skattemeldinger og avtaler for å få et fullstendig bilde, og utarbeider en skifteoppstilling som viser eiendeler, gjeld, utgifter og fordeling. Dokumentasjonen gjør at oppgjøret kan etterprøves, også flere år senere.
Er det uenighet om hvorvidt avdøde hadde testamentsevne, eller om et testament er formriktig opprettet, må dette avklares før fordelingen kan skje. Vi innhenter journalopplysninger og vitneforklaringer, og vurderer om innsigelsen har grunnlag. Vi bistår også der en arving er umyndig eller har verge, der en arving bor i utlandet, eller der noen av arvingene ikke er kjent. Slike forhold krever egne skritt overfor tingretten og statsforvalteren, og de bør avklares tidlig i skiftet.